| Sett Jamòn, Jamòn (Skinke, skinke)? Filmen av Bigas Luna
med Penelope Cruz etc. var ganske artig, og for meg sitter den ennå med
ett flir 10 år etter. Et sidespor var dette med skinke.
Hva da? Skinke var jo kjedelige greier man kunne bytte ut skolerullen
eller servelaten med hvis man ble for lei av den. Majones trengte man
uansett. Problemet med skinke var at med såpass ujevn tannstilling som
min, fikk jeg med meg hele den seige skinkeskiva (med majones) med første
tygg.
Men med 'Skinke, Skinke' forstod jeg at det var noe jeg ikke
hadde skjønt. Typene i filmen var opptatt av *kvaliteten* på
skinka! Eskimoer har visst 200 ord for snø, spanjolene hadde en masse for
skinke. Vi har to-tre begreper: 'trevlete', 'salt', 'utgått på dato' ...
La oss starte fra toppen:
Pata negra (svarte labber)
Verdens
beste skinke kommer fra en liten frittgående brun gris med svarte labber
som lever på eikenøtter og gress i Andalucia i Spania. Før den slaktes.
Da blir den til Patanegra-skinke eller Jamòn Ibèrico. Den ypperste
kvaliteten er Belota (grisen er kun fetet opp på eikenøtter i ett år
før den slaktes), og den har vi. Svinekjøtt er vanligvis magert med
fettrand rundt, men ikke Belotaen. Her er fettet sprengt inn i kjøttet og
det smaker varmt og nøttete. Dette skyldes eikenøttkosten, og
svartfotgrisen blir visstnok også kalt 'oliventre på fire bein' på
grunn av kvaliteten på fettet.
annet
Så blir det vanskeligere: San Daniele er den fineste italienske
skinka. Er den bedre enn spansk Serrano? Eller er kanskje italiensk
Parmaskinke likevel best? De grisene spiser mysen etter
parmesanproduksjonen.
Velg selv! Be om å få smake! Vi har en masse
ulike skinker nå.
Det er viktig at den er nyskåret. Ikke kjøp skinke til i morgen. Du
får uansett ikke bedre skinke enn den som nettopp er skåret fra låret.
Etter to timer i friluft går skinka fra vidunderlig til god. Etter en dag
går den fra OK til norsk ...
|